Logo rolfmollvik.com 425x99

I værgudenes nåde på Løkken

Publisert: 24. august 2020 | av: Rolf Mollvik

Ja det er ikke tvil. Arrangørene for Hagefesten på Løkken bør ydmykt gi et avlat til væregudene.


Å treffe så presist med været kan neppe baseres på værmeldinga. Sent på ettermiddagen sneiet en regnsky forbi med noen få dråper, bare for å påminne oss om at værgudene var oss nådig. I år drøyde jeg lenge før jeg kjøpte billett. Det er lett å tenke seg hvorfor i disse tider, men til slutt måtte jeg gi tapt for hagefestsuget.

Program

Lørdag 22. august var det på'an igjen med Litterær Hagefest på Løkken i Tønsberg. Selv om det bare er tredje gang hagefesten arrangeres, tror jeg at den har slått røtter. Til nå har det vært interessant og spennende og nok variasjon i innslagene, men nå gjelder det at arrangørene er sitt ansvar bevisst og kan gjøre grep som ikke er gjør at ting blir gjentagende. Det hadde vært moro å se kjente forfattere bokbade ikke så kjente forfattere, og da ikke bare den nye vinen fra etablerte forlag, men også indieforfattere. Det hadde helt klart gitt et perspektiv på det litterære kulturlivet. Det hadde også vært en hjelpende hånd til fremtidens forfattere.

Det er tett med innslag på alle scenene, i år som i fjor. Man må velge hva man vil høre og se, her er et utdrag:

Terassescenen

«Ild, kulde og djevelskap» var første innslag på terassescenen. Myriam Bjerkli, Frode Eie Larsen og Merete Junker pratet om sine bøker: Djevelens Yngel av Myriam Bjerkli; Så ble det kaldt av Frode Eie Larsen; Lillemann ildebrann av Merete Junker.
De pratet løst og fast om alt fra lansering til smått om innhold i sine bøker. Et godt kvarter inne i innslaget savnet jeg en ordstyrer, det ville ha gitt mer spenst til samtalen, tror jeg.
Det slo meg at stoler hadde erstattet langbenkene ved terassescenen. Det skyldes selvfølgelig at man skal holde avstand i disse tider, men en ting kan jeg si: Det var atskillig mer komfortabelt å sitte på stol enn å sitte på en benk som har 15 graders slagside. Så, fortsett med stol.

Sakscenen

På sakscenen var innslaget «Vår tredje bok» godt i gang. Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen og biolog Dag O. Hessen, holdt en samtale om en felles bok som fortsatt ikke er skrevet. Det forplikter. Selv om det er mikroskopiske sjanser, så får vi håpe at herrene ikke havner på skråplanet og blir uvenner før boka er ferdig. Dag O. Hessen er aktuell med boken «Verden på vippepunktet». Thomas Hylland Eriksen og Jakoubek, publiserte boka «Ethnic Groups and Boundaries Today: A Legacy of Fifty Years» i 2019. Jeg har stor respekt for begge disse to herrene og deres bidrag innenfor sine fagområder, og som prøver å opplyse oss på en folkelig måte.

Skråscenen

Audhild Hjellup Lønne som har tatt en master i faglitterær skriving, hadde et veldig interessant innslag: «Selvpublisisten i det litterære selskap», som er basert på hennes masteroppgave: «Why go Indie - selvpublisisten, en ubuden gjest i det litterære selskap.» Her har det etablerte, litterære Norge noe å lære. Det er ikke tvil om at norsk bokbransje i alle ledd er i forandring, og den etablerte delen av bokbransjen har det seneste året foretatt diverse rokeringer i den tro på at de skal klare å beholde bukten og begge endene, men jeg tror det bare en enda en utsettelse på det som nødvendigvis må komme; en forskyvning av både penger og makt som i beste fall ender i remis for de etablerte, selv om jeg ikke tror det. Audhild Hjellup Lønne var tydelig på at vi trenger begge deler. Både den etablerte delen av bransjen, og indiedelen. Jeg tror hun har rett. Hun er nok en av få som kvalifisert kan gjette hvor fremtidens litterære skap kommer til å stå.

Stuntscenen

Dessverre fikk jeg ikke med meg så mye fra stuntscenen i år som jeg skulle ønske. Kun et musikkinnslag under «Åpen scene».

Terapeuten og Kongen

To forfattere med stor suksess, er Tom Egeland og Helene Flood, i samtale med Camilla Myrslo. De pratet om hvordan det er å leve som forfatter på heltid og hvilke forventinger som ligger i det å levere sitt beste hele tiden, til overraskelsene som oppstår i skriveprosessen.
Tom Egeland har nylig kommet ut med ny bok, «Kongen» som har fått gode omtaler. Det har ikke gått upåaktet hen at anmelderen i Aftenposten mottok et dasslokk i posten for å ha påstått at det var en logisk brist i historien. (se lenke nederst)
Det er ikke alle forunt å starte med at boken allerede er en salgssuksess før den er lansert, men det klarte Helene Flood. Hennes roman, «Terapeuten», ble solgt til 23 land før den i det hele tatt kom ut i Norge.

Fortfatterportrett: Johan Harstad

Jeg fikk med meg forfatterportrettet av Johan Harstad, på terassescenen, i samtale med Ørjan Karlsson. Johan Harstad har en spennende forfatterkarriere. Allerede nå er han en av de mest markante forfatterne i vår tid. Tilnærmingen han har til til sine prosjekter er av og til forunderlig. En av hans bøker, «Max, Mischa & tetoffensiven», er kåret til forrige årtiets bok.

Mat og drikke

Ja!

Alle er fortsatt ikke med

Man kan si at det var mye for mange, men lite for noen. Hva menes? Jo: Jeg skrev det i fjorårets innlegg om hagefesten: Det burde kanskje være plass for andre sjangre, som for eksempel fantasy, og en smule mer fokus på indieforfattere.
Nå skal ikke jeg si at dette ignoreres. Det kan ha vært oppe til diskusjon for alt det jeg vet, men en hagefest som omfavner krim, drama serie og dikt, og som utelater fantasysjangeren, er ikke komplett. Fantasysjangeren er veldig stor og det vil helt klart være nødvendig å få den med for å trekke til seg mer publikum.

En fare for at det blir tamt

Det er en ting til som jeg fortsatt mener er nødvendig for at hagefesten skal bli en skikkelig fest å minnes. Nemlig reale diskusjoner av alt fra kontroversielle temaer i litteraturen til meningers mot om bokbransjen, kommersialisering, fremtiden og mye annet. Den gode samtalen handler ikke om at alt skal være tamt og «korrekt». «I smittens kjølvann» på Terassescenen med Dag O. Hessen, Mimir Kristjánsson, Thomas Hylland Eriksen og Mathilde Fasting, under debattleder Anne K. Haugestad, er ikke den type debatt jeg mener selv om temaet kan være viktig og aktuelt nok. Man må tørre å åpne for en skikkelig debatt eller to. Man må tåle uenigheten og ytringene. Det er det som gir minneverdige stunder. Jeg er redd for at om det ikke kommer på plass der bokbransjen, forfattere og folk kan være med å debattere ulike temaer, så blir dette etter hvert tannløst.

Og så et avsluttende spørsmål: Hvorfor har ikke de ulike forfatter- og kulturorganisasjonene stand på hagefesten?


Lenker:
Dolokk og bokanmeldelser


Bilder:

Footer top grey line 960x15
Footer end 960x10
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram