Logo rolfmollvik.com 425x99

IFS 2019 – Vel blåst!

Publisert: 20. november 2019 | av: Rolf Mollvik

Indieforfatterseminaret (IFS) i år som i fjor, et meget vellykket arrangement. Jeg med mange andre har en forhåpning om at dette blir en årlig foreteelse.


Til lyden av Star Wars-musikk åpnet seminaret med bortimot et smell. Konferansier i år som i fjor var Per Sundnes. Per er dyktig, uten tvil. Kanskje han burde ta på seg jobber som konferansier og programleder?
Ok, fra spøk til alvor.

IFS 2019

Indieforfatterseminaret – eller IFS, som jeg kaller det heretter – handler helt grunnleggende om én ting: Hva som er kjernen i et forfatterskap, nemlig eierskap. Kristin Over‑Rein og konferansier Per Sundnes innledet seminaret med å prate om kontroll og rettigheter. Kristin Over-Rein sier at Boldbooks, som forøvrig står bak seminaret, er et teknologiselskap. Men jeg vil påstå at de er mer enn som så. Men først: Å være indieforfatter eller uavhengig forfatter som noen vil kanskje våge seg å kalle det, har fortsatt et snev av influert rykte som «utgivelser med dårlig kvalitet», men det er på tur å forsvinne inn i tåka og lide samme skjebne som finsk fjernsynsteater, heldigvis. Det er her blant annet Boldbooks kan hjelpe en vordende forfatter som har fått refusjon på refusjon fra et eller flere forlag. Selvfølgelig, man trenger ikke Boldbooks om man vet hvor man får tak på redaktører, språkvaskere, korrekturlesere, osv., kanskje man har ei kontaktliste fullt av slike mennesker, men for de som ikke har det, det er her Boldbooks gjør det lettere: Å shoppe tjenester hos Boldbooks er omtrent like lett som å være hos et forlag, Men først, en liten forklaring til de som ikke vet hva Boldbooks er: Boldbooks er ikke et forlag. De er en formidler av tjenester til indieforfattere. De er opptatt av at forfattere skal kunne levere et kvalitetsprodukt til sine lesere.

Orna Ross, IFS 2019
Orna Ross i aksjon

En Guru!

Orna Ross, en guru innenfor uavhengig bokpublisering. Hun stiftet Alliance of Independent Authors, eller forkortet: ALLI, som har sin base i Storbritannia, men er en global organisasjon.
Orna Ross var en suksessfull forfatter hos et etablert forlag, men hun fant ut at hun hadde alt for lite kontroll over prosessen. Det hører til historien at hun hadde 54 refusjoner før hun fikk forlagskontrakt. Hun trodde at alt hun skulle gjøre fra nå av, var å skrive bøker, og alt annet ville være komfortabel reise herfra. Men, forlaget byttet navn på henne til et mer uttalevennlig navn. Hun fikk ingenting å si når det gjaldt omslag, eller tittel. Selv om forlaget gjorde jobben sin til at hun ble en bestselger, så mente Orna Ross at alt ble litt feil. Etter at hun avsluttet kontrakten med forlaget, tenkte hun: Hva nå? Hun publiserte sin første bok som indieforfatter, og da var veien videre lagt til rette. I samme veiva startet hun ALLI.
Orna Ross hadde noen klare formaninger: Om du er indieforfatter og tror du er på feil plass ved å ikke være hos et etablert forlag? Du er akkurat i den posisjon du skal være. Uavhengig bokpublisering er ikke bare en trend, det er fremtiden.
Hun nevner også at vi burde publisere på engelsk, fordi det er da bi når et stort internasjonalt marked. Og hun har rett. Selv om markedet er til noen grad mettet i USA og Storbritannia, så er det fortsatt et voksende marked. Orna Ross snakket om mange andre tilhørende tema, men det får jeg i så fall skrive om i en annen gang.
Tenk litt på dette: Vi er 5,3 millioner nordmenn. Det engelskspråklige markedet er mer enn én milliard! Men er du kun opptatt av kunsten og ikke inntekt, så kan du jo skrive for et mindre marked. Det er fler å velge mellom. På Island bor det 320 tusen. Bokmarkedet er kanskje ikke større enn 7000 eksemplarer i forholdstall, om du er en suksessfull forfatter. Altså, som antallet solgte pølser på en uke i ei middels pølsebu.

Hege Langballe Andersen, Kulturrådet, IFS 2019
Hege Langballe Andersen forteller om Kulturrådet

Hege Langballe Andersen (@rullekakehege) fra kulturrådet

Hege Langballe Andersen pratet om innkjøpsordningen. Det finnes to kategorier. Kategori 1 bøker, og kategori 2 bøker. Helt kort forklart:
Kategori 1 bøker er det mest etablerte forlag med økonomisk tyngde som benytter seg av, så la meg heller skrive om noe annet for eksempel om kategori 2 bøker. Det er litt annerledes og mer passende for en indie: Man søker kulturrådet før man publiserer. Gjør du det etter, eller leverer søknad etter fristen, da får du avslag. Basta! Men gjør du det rett og om du får godkjent din søknad, så må du sende ut eksemplarer til bibliotekene, blant annet.
Etter at reglene ble endret, og at man ikke behøver å betale inn 10 000 kroner for å melde opp ei bok til innkjøpsordningen, er jo det mat for monsen. Alle, og da mener jeg alle(!) norske indieforfattere som gir ut bøker i Norge, óg som har god kvalitetskontroll, dvs., redaktør, språkvask og korrektur på sitt manus, bør søke innkjøpsordningen. Om ikke, da fortjener du dask! Å ikke søke, er som å fyre i peisen med hundrelapper for å holde varmen!
Lenke til innkjøpsordningen finner du –her–, og det er flust av ordninger du kan søke på.

Morten Revill, IFS 2019Indiefeatable: Morten Revill

Indiefeatible!

Morten Revill har vært indieforfatter i femten år nå i november. Han kaller seg selv for forfattergründer. Han kommer i 2020 med en ny bok, i samarbeid med Boldbooks. Han forteller om hvordan han opplevde å få avslag fra et etablert forlag, som attenåring, og lot deretter forfatterdrømmen hvile litt.
Han tok tak i forfatterdrømmen igjen i 2003, etter å brent seg ut som gründer. Han skrev et par manus på norsk, som ble blank avvist. Deretter skrev han et bokmanus på engelsk, som han sendte til kremen av engelske forlag. Selv om manuset var godt, som noen tilbakemeldingen var, så ble det allikevel over 90 avslag. Til slutt fikk han tilslag hos Barnes & Noble. De ønsket å gi ut hans bok i USA, men først måtte han ha en redaktør. Boken ble utgitt både som forløper til e-bok og som papirbok. Boka var på topp 50 lista til Amazon. Da han havnet på Dagsrevyen, var det mange som ville gi boka. Han fikk da en avtale med Cappelen Damm, og ga ut «Perlenes gåte» i 2005. Da sa forlaget at han burde utnytte den nisjen han hadde funnet både til neste bok, boka deretter, osv.
Men Morten mente at han ble presset inn i noe han ikke ville – nemlig å gjenta seg selv. Han ville utvikle seg som forfatter. Da han kom tilbake til forlaget med manus som var utenfor nisjen, var ikke det interessant for dem. Derfor satser han på å være indieforfatter, der han kan utvikle seg som forfatter. For som han sier: «Alle indieforfattere er gründere, og alt er mulig.»

Boldbooks-gjengen
Boldbooks, f.v.: Kristin Over-Rein, Ole Kristian Rønningen, Heidi Midtun Larsen, Christelle Ravneberget, Thomas Bjørnstad, Sondre Skei

Boldbooks

Kristin Over-Rein forteller litt om Boldbooks, og hvordan det hele startet. Det er ikke så lenge siden av Boldbooks gjorde crowdfunding, eller folkefinansiering av selskapet. De hentet inn over 2 millioner kroner i kapital, fra over hundre nye aksjonærer. De hadde beregnet at dette skulle ta opptil tre uker, men fulltegninga av akseutvidelsen var på plass i løpet av to dager.
Kristin presenterte også en ny løsning for forfattere: Send inn ditt manus, og få en redaktøruttalelse fra inntil tre redaktører, og det til og med gratis!
Kristin demonstrerte hvordan løsningen var ment å fungere, og ville publiseres i løpet av denne dagen. Tenk deg hvis Knut – altså Hamsun, og Bjørnstjerne, Sigrid, Henrik og Amalie hadde hatt denne muligheten. Hvordan hadde ting sett ut i dag? Uansett, for indieforfattere er jo dette en unik mulighet til å få en verdifull vurdering av noen sider av sitt manus. Det er like motiverende som det er skremmende.

Kristine Berg og Arne Berggren fra Shuuto AS
Kristine Berg og Arne Berggren fra Shuuto AS

Serieskriving

Arne Berggren og Kristine Berg fra Shuuto AS kom for å prate om serieskriving – eksempelvis manus for TV-serier og andre medieplattformer. Begge to har bakgrunn som manusutviklere for blant annet serien Hotell Cæsar.
Arne startet med å fortelle om utviklingen i TV-bransjen som er i visse grader brutal. Oppsigelser, overtakelser og vertikalintegrering , der blant annet eierskap til åndsverk havner lengre og lengre bort fra utgangspunktet, nemlig den som var opphavsmannen. Arne tror det blir både lettere, men også mer utfordrende å være manusforfatter for TV-mediet. Arne sier at bransjen han er i tenker mer industrielt, enn f.eks. forfattere. De som ikke tilpasser seg den nye hverdagen som er gryende, vil få det vondt, mener han. Forlagenes akilleshæl er at de ikke tenker vertikalt når det gjelder rettigheter. Min kommentar til dette er helt klar: Dette burde enhver indieforfatter også ta innover seg.
Hans råd er: «Tenk bredere med en gang!»
Kristine Berg gjorde en presentasjon, eller en slags oppsummering av verktøy og virkemidler som de bruker når de skriver manus for TV. Mye av det Kristine pratet om er ganske kjent for de fleste forfattere, men hun kom inn med noen små, spennende vinklinger ved fortellingen, deriblant kausalitet, eller årsak og virkning som mange ganger danner et premiss for fortellingen. De avsluttet med å vise eksempler på hvordan de tenker en storyline.

Guro Sibeko
Hybridforfatter, Guro Sibeko

Et helvetes fyrverkeri!

Unnskyld uttrykket, men det er faktisk det hun er, Guro Sibeko – en tøffing! Hun er også en hybridforfatter, og fortalte om sin opplevelse når forlag og redaktører ikke gjør sin jobb og da ender prosjekter opp som store skuffelser. Eller som Guro Sibeko ville ha sagt det: «Man kan jo faen ikke stole på dem!» Guro Sibeko er et fyrverkeri, det viste hun klart og tydelig da hun avsluttet med slam!poesi! fra boka «Rasismens Poetikk».

IFS 2019
IFS 2019

Mingling

Forfattere er som regel asosiale vesener når de sitter og skriver. Kanskje i timesvis hver dag. Blir man forstyrret så kan det ende med at man biter hodet av den stakkaren som forstyrrer. Ingen er trygge rundt en forfatter som er midt i en skriveprosess. Det er ikke mer å si om det. Man skulle nesten tro at når dette asosiale vesenet, kalt forfatter, som møtes i klaser som her på IFS, så blir det like spennende som julebordet for skatterevisorer. Ikke for det at det er noe galt med skatterevisorer. But I have news for you: Å mingle det kan enhver forfatter. Det er medfødt. Har du hørt om mingle-genet?
Det er koselig når forfattere møtes for å prate om sitt eget yrke. Diskusjoner går høyt om bøker, salg, serier, osv, og spørsmålene hagler, og neste mordplott planlegges, av og til i stillhet.

Men, hvor ble det av debatten?

Det er bare en ting jeg kommer på at jeg savner. Debatten. I fjor var det et panel med debattanter som pratet om diverse uforløste indiespørsmål. Det kunne det gjerne ha vært i år også. Alt lå til rette for det med de deltakerne som var på scenen.

Boldbooksreklame?

Er seminaret en Boldbooksreklame? Til det kan man svare både ja og nei.
Det som er viktig å tenke på er at det som nå skjer i bokbransjen, er uungåelig. Og man kan ikke legge skjul på at Boldbooks er med og viser vei. Har det ikke vært for Boldbooks, så har det kanskje vært noen andre, eller ingen. Jeg synes at Kristin Over-Rein og teamet hennes har gjort noe som er fantastisk bra for indieforfattere. De har gitt oss et alternativ. Og jeg håper det fortsetter i den samme ånden som det er nå: Et seminar for uavhengige forfattere. Men jeg kommer ikke fra det, jeg har en stygg spådom: De av de etablerte forlagene som ikke adapterer drift og markedsføring til en ny hverdag, i bokbransjen, tror jeg havner i skifteretten. Det kan ende med at vi står igjen med ett fusjonert monster som svelger alt på sin vei. Det ser vi tendenser til i blant annet i Sverige og Tyskland.
Så: «Maestro, play the Star Wars music one more time. We don’t need another evil empire...!»

Psst! Som en siste oppdatering. Når dette ble skrevet så leverte bokkjeden Notabene inn oppbudsbegjæring...


Bilder kan fritt brukes av andre, men må krediteres: Copyright (C) Mollvik 2019

Footer top grey line 960x15
Footer end 960x10
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram