Logo rolfmollvik.com 425x99

Frankfurter, mer enn bare Pølse

Publisert: 6. november 2018 | av: Rolf Mollvik

Tirsdag 9. oktober, klokka 13:04 lettet flyet fra Gardermoen med kurs for Frankfurt

Vi skal på bokmesse. Jeg visste ikke så mye om Frankfurt før jeg dro, bortsett fra to ting:
1) Jeg passerte Frankfurt i en Mitsubishi i 200 kilometer i timen en gang på 90-tallet.
2) Jeg liker Frankfurter – altså, pølsa!

Parken på messeområdet (Foto: Vera Mollvik)
Parken på messeområdet (Foto: Vera Mollvik)

Etter en spinnvill idé

om at jeg egenhendig skal ned å ta Frankfurt bokmesse i nærmere øyensyn, er det på tide å ta ansvar å gjøre research, spesielt når man har invitert folk med seg. På flyet, mellom meg og kona, tar en annen kvinne plass. Ja jeg vet, det høres litt rart ut, men det er nå engang slik at av og til er booking av flybilletter – ja du vet. Kvinnen i mellom er fra et norsk forlag. Hun forteller at det er hennes tolvte tur til bokmessa. Jeg fisker litt om hva jeg kan forvente meg. Hun forteller, og jeg ser det hele for meg i midt indre øye …

Er det størrelsen det kommer an på?

Det eneste jeg vet om Frankfurt bokmesse, er det som jeg har lest på nettsida. Mer enn 7 500 utstillere, og mer enn 280 000 besøkende på fem dager. Siden jeg er finnmarking, må jeg regne dette om i enheter som jeg forstår – i fylker. Etter en rask runde i arkivboksen på toppen av skuldrene, så kommer jeg frem til at det tilsvarer cirka Østfold fylke. Det vil si, alle som kan krype å gå i Østfold går på bokmesse! Sammenligna med norske forhold, så hadde Norges Varemesse på Lillestrøm, inklusive Oslo Spektrum, 762 000 besøkende i 2017, og husk! Det gjelder alle bransjer. Bokmessa i Frankfurt har rundt 280 000 besøkende på 5 dager!

Første etasje hall nr 6 (Foto: Vera Mollvik)
Første etasje hall nr 6 (Foto: Vera Mollvik)

Dag én: Når sannheta kommer for dagen

Med tog fra Wixhausen, hvor vi leide en leilighet, var det 32 minutter til Frankfurt Hbf (sentralstasjon) og litt under 40 minutter til stasjonen Frankfurt Messe. To trapper opp fra perrongen, og du går rett inn på messa.
Gjennom sikkerhetskontroll og skanning av billetter, så var vi inne. Når du står midt i labyrinten og skal ut, gå alltid til høyre, sier noen. Jeg er venstrehendt, så jeg går til venstre. Mine to våpendragere følger med og er minst like nysgjerrig som meg over hva som venter oss. Vi kommer inn i andre etasje av hall 6. Det er nå man begynner å ane dimensjonene når man ser bortover gatene mellom standene. Her er mye farger. Det ser ut til at vi har havnet blant alle utstillere av barnebøker. Og det er bortimot endeløst. Det skulle fort vise seg at det var ikke bare denne etasjen som hadde barne- og ungdomsbøker. Det er tydeligvis populært.
Dag én, gikk til å tråle hall 6 fra bunn til topp, eller det vil si, de tre første etasjene. Fjerde etasje var litt spesiell, men det kommer jeg tilbake til.
Sliten etter en lang dags marsj i gatene mellom standene, var det på tide å komme seg til Wixhausen, og få seg noe mat. Vel hjemme med nyinnkjøpt brød, ketchup, pålegg og frukt, og etter at bordet er dekket, og nykokte Frankfurter ligger og frister på et fat, går det opp for meg at Frankfurter er mer enn bare pølse, og at Norge er rundt regnet bare 0,7 promille av av verdens befolkning, og kvalifiserer ikke en gang til fyllekjøring på sjøen, der grensa er 0,8 promille. Jeg smiler litt for meg selv i all min dumhet mens jeg kjører gaffelen i pølsebiten og brødskiva.

Lunsjtid i parken (Foto: Vera Mollvik)
Lunsjtid i parken (Foto: Vera Mollvik)

Dag to: En plan eller?

Inntrykkene etter første dag sitter fortsatt i kroppen, og jeg har ikke helt klart å riste dem av meg. Så, hva nå? Skal man bare vandre hvileløst i gatene mellom stand og kaffebarer, eller burde man ha en plan? Jeg kommer fort til en slags konklusjon. Ingen plan, men, jeg skal prøve å finne svar på følgende om anledningen byr seg: Hva er forskjellen av å gi ut bøker på norsk, i forhold til utlandet?
Hall nr 4 blir inntatt med stort mot og nysgjerrighet. Denne gangen er det sakprosa og romaner som nærmest krangler om plassen. Noen sitter å leser, noen diskuterer, noen drikker kaffe. Uredd som jeg er, går det ikke lange tida før jeg ser muligheten til å snakke med flere av utstillerne, og jeg går rett på sak. Det viser seg fort at det er kulturforskjeller. Har du en drøm om å gi ut bok i et europeisk land: Send inn manuskriptet, helst på landets språk, men engelsk kan gå. Har du en drøm om å gi ut på et amerikansk forlag: Finn deg en agent!
Om du allerede har gitt ut ei bok, gjennom forlag eller som indie, så var talen klar: Man kan glemme å få en agent på den boka, fordi ballen er allerede i bevegelse, og de aller fleste agenter rører ikke den ballen. Men, det finnes unntak, men da skal boka være spesiell. Så, hvordan finner man seg en agent? Tja si det! Jeg fikk vite at det finnes cirka 2600 (seriøse) agenter, og mange av dem er her i fjerde etasje i hall nr 6, i følge en av de jeg snakket med og alle har stort sett mer enn nok å gjøre. «Forget it man, you need an invitation!» Joda, men nysgjerrigheten er stor, så turen går til fjerde etasje i hall nr 6, der hvor agentene holder til. Forfatterne som slipper inn der, er av kategorien «invites only», så her var det bare å snu, hvert fall for denne gang.
Så hva er alternativene:
1) Å bli antatt av et norsk forlag å la dem gjøre jobben? Om du blir antatt, er det jo ikke sikkert at boka di når noe annet marked enn det norske.
2) Å skaffe seg en agent? Det er kanskje til og med vanskeligere enn å bli antatt av et norsk forlag, eller?
3) Å gjøre all jobben selv: Å gi ut som indie, med alle sorger og gleder det fører med seg.

Den norske paviljongen
Den norske paviljongen

Dag tre: Litt mer av dag to … hva med en pretzel?

Gjennom endeløse gater mellom standene i hall nr 4 og 3, etter noe interessant. Jeg føler meg som en «sjarkfeskar» med juksasnøre ute mellom stortrålerne som soper havet. Men det finnes både «fesk» og håp. Varm pretzel er godt!
Noen av forlagene har faktisk satt opp plakater som sladrer at de tar imot manuskripter, både sakprosa og romaner. Det er ikke bare bøker på messa. Det er papirleverandører, programvare, lesebrett, magasiner, gadgets og masse annet. Alt som kan tilknyttes bøker, i analog eller digital form, ser ut til å finnes her.

Dag fire: Som sild i (enkelte) tønner

Dag fire slapp det ordinære publikum til, altså de som leser. Utfordringene startet allerede ved ankomst. Her var det bare å stille seg i kø for å komme seg noen vei. Selv i rulletrappene var det kø. Enkelte steder var det lite folk, som for eksempel i hall nr 5, der Mellom- og Sør-Amerikanske land var. Etter å ha gått runden i Hall nr 5, avsluttet vi med å sveipe innom den norske paviljongen. Til neste år er Norge æresgjest på Frankfurt bokmesse, og da håper jeg at de som skal være representantene ønsker folk velkommen. Det var ingen som viste interesse av å snakke med folk som var innom. Jeg kunne selvsagt ha gått bort til en av dem og spurt, men vær så snill! Hvor er imøtekommelsen. Kundevennligheten og interessen for å se at folk kommer innom? Neste år forventer jeg meg å møte: «Hei velkommen», og et hyggelig smil, og ikke som om jeg kom inn i en brukthandel: «Skrik ut om du behøver no’ hjælp!»
Tilbake i hall nr 3, fant vi fort ut at bokmessa for vår del var over. Det var umulig å bevege seg gjennom folkemylderet.

Ruvende byninger i Frankfurt (Foto: Vera Mollvik)
Ruvende byninger i Frankfurt (Foto: Vera Mollvik)

En kort oppsummering

Bokmessa i Frankfurt ga mersmak, og jeg skal dit i til neste år også. Slik jeg ser det, er det helt umulig å få noe ut av en bokmesse bare ved å være der én gang. Jeg tror for den som har en smule tålmodighet, og har litt stayerevne, så kan Frankfurt bokmesse, og andre bokmesser gi uttelling. Noen mener det er andre bokmesser som er bedre for å knytte kontakter, eksempelvis: Leipziger Buchmesse, London Book Fair og for ikke å snakke om Stockholm Writers Festival. Jeg skal på to av dem.
Tilnærmelsen over «How to make it» ved å bli antatt av et forlag, eller «how to do it» som indie, er faktisk to sider av samme sak, og ingen av dem er lett å gjennomføre. Auf wiedersehen Frankfurt!


Fakta om Frankfurt.

Frankfurt, eller Frankfurt am Main som byen offisielt heter, er Tysklands femte største by, og ligger ved elva Main. Frankfurt blir ofte kalt: den mest internasjonale byen i Tyskland, og er den viktigste finansbyen på det europeiske kontinentet. Selve byen har ikke mer enn noe over 730 000 innbyggere, men Rhein-main regionen er enorm. Hele 5,5 millioner mennesker bor i Rhein-main regionen som kan sies å være Frankfurts omland.


Her finner du litt informasjon om diverse bokmesser (eksterne lenker):
- London Book Fair, 12. til 14. mars 2019
- Leipziger Buchmesse, 21. til 24. mars 2019
- Stockholm Writers Festival, 3. til 5. mai 2019
- Frankfurter Buchmesse, 16. til 20. oktober 2019


Bilder fra Frankfurt Bokmesse 2018

Foto: Vera Mollvik


Dette innlegget var først publisert på ulvene.online og på facebook, den 5. november 2018
Footer top grey line 960x15
Footer end 960x10
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram